IV:
Jobbmuligheter

De fleste kunstnere må ha en jobb ved siden av sin kunstpraksis, i hvert fall i perioder. Før du begynner å se etter jobber, er det lurt å tenke gjennom hvilken type jobb du tror passer best til din kunstnerpraksis. Ting som arbeidstid, fleksibilitet, lønn, trygde- og pensjonsrettigheter, faglig utvikling og så videre kan spille inn her. Noen foretrekker å jobbe som frilansere, andre foretrekker «vanlige» jobber, innenfor eller utenfor kunstfeltet. Det lønner seg å være litt frampå for når du leter etter jobber og oppdrag; se etter skjulte muligheter og vit hva du kan tilby. Ofte handler det derimot om å være på riktig sted til riktig tid.

Under finner du informasjon om ulike jobber som kan kombineres med ditt kunstneriske virke, hvordan du finner dem, hvilke rettigheter du har som arbeidstaker, og andre nyttige lenker.

Frilansing/oppdrag:

Du kan få kortere eller lengre oppdrag innenfor for eksempel kunstproduksjon, assistere andre kunstnere, forelese, gi workshops og kurs, grafisk design og så videre.

Vær oppmerksom på at oppdrag som du fakturerer gjennom enkeltmannsforetaket er spesifikke, tidsbegrensede oppdrag, som for eksempel kuratering av en utstilling eller utforming av en hjemmeside. Hvis oppdraget varer over tid og ikke er spesifikt og avgrenset, bør du være ansatt av de du jobber for, for eksempel hvis du jobber for et galleri eller jobber med flere deler av en produksjon.

Et generelt råd er at selv om du jobber som frilans at du prøver å få det betalt som lønn, gir det deg flere rettigheter. Hvis det ikke er mulig, husk at du bør legge til 35-40% på timeprisen for å dekke kostnadene som feriepenger, pensjon, administrasjon og andre kostnader som du normalt ville ha inkludert når du får lønn. Sjekk hvordan dette beregnes her.

Dersom du jobber som selvstendig næringsdrivende har du selv hele det økonomiske ansvaret for din egen virksomhet, noe som også innebærer risiko og driftsutgifter. Du er selv ansvarlig for å betale skatt, betale forsikringer, atelierleie, investeringer og andre driftskostnader knyttet til virksomheten. Derfor bør du også ta en høyere timespris enn det du ville fått som ansatt i et arbeidsforhold. Hvor mye du skal fakturere for kunstneriske oppdrag, er alltid litt vanskelig å avgjøre. Generelt har kunstnere en tendens til å bli underbetalt, men det er også viktig å finne en balanse slik at du ikke fakturerer for høyt.

CREO har laget en oversikt over tariffregulerte og anbefalteminstesatser innenfor en rekke områder innen kulturfeltet https://creokultur.no/lonn-og-arbeidsvilkar/frilanssatser/

Timepriskalkulatoren https://timepriskalkulatoren.no/ er et verktøy som hjelper deg med å beregne ladeprisen.

Du kan også se på hva som skal være din årlige lønn, basert på erfaring og utdannelse, hvis du jobbet i staten. https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/Statlig-arbeidsgiverpolitikk/lonn-og-tariff-i-staten/lonnstabellen/id438643/

  • Å finne frilansoppdrag:

Nøkkelen er å få det første oppdraget, slik at folk vet om deg og tenker på deg neste gang et nytt oppdrag dukker opp. Du trenger ikke si ja til en jobb hvis du føler at betingelsene er dårlige, samtidig er det viktig å være fleksibel; hvis du sier nei blir du kanskje ikke spurt om igjen, og du får ikke sjansen til å vise hva du kan. Du kan også vurdere å ta noen frivillige jobber for å gi deg selv mer erfaring og å utvide nettverket ditt. Det er viktig at du alltid gjør en så god jobb som mulig, selv om jobben virker ubetydelig: Å gjøre en god jobb bygger tillit og folk er alltid på utkikk etter ansvarlige, flinke folk for oppdrag – noen som de v et kan levere. Det tar tid å bygge opp et nettverk og å få erfaring, så du må starte et sted. La folk rundt deg vite at du er interessert i å ta oppdrag og hva du kan gjøre.

Det finnes to Facebook sider som heter Jobb for kunstnere som kan være lur å følge; kanskje dukker det opp noe for deg. https://www.facebook.com/groups/1403856096614541/ og https://www.facebook.com/groups/1009715889069888/

  • Oppdrag, kunst i offentlig rom:

Mange kunstnere får oppdrag knyttet til utsmykking/kunst i ulike offentlige bygg og uterom. Noen ganger blir disse oppdragene utlyst med en åpen kvalifiseringsrunde, og du kan sende inn din cv og dokumentasjon av tidligere arbeider. Du finner noen av utlysningene i magasinet Billedkunst. Du finner også slike utlysninger i Facebook-gruppen Søknadsfrister for kunstnere https://www.facebook.com/groups/858742554169756/

NNKS (Nordnorsk kunstsenter) har laget arbeidsverktøy for igangsetting og gjennomføring av kunstprosjekter i offentlig rom, samt tips og triks for søknader. Se her: https://www.nnks.no/om-nnks/kunst-i-offentlig-rom/arbeidsverktoy/

  • KORO

Oppdrag for kuratorer, konsulenter og produsenter for prosjekter i det offentlige rom finner du hos KORO på https://koro.no/oppdragsportal/utlysninger/. Her finner du både nye og tidligere utlysninger, som oppdrag på for eksempel en høyskole eller et sykehjem. Hvis du er interessert i slike oppdrag, kan du søke om å være en del av nettverket, gjennom å registrere din cv. De fleste oppdragene krever selvstendig arbeid, så hvis det er første gang du gjør denne typen oppdrag, kan det være lurt å jobbe sammen med noen som allerede har erfaring. Det er mange ting man må ta hensyn til når man arbeider i det offentlige rom.

  • Den kulturelle skolesekken (DKS)

http://www.denkulturelleskolesekken.no er en nasjonal satsning som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur. Mange kunstnere har vært på turne med DKS; det er en fin mulighet til å lage opplegg ut fra egen praksis – og det er godt betalt. Man får betalt som selvstendig næringsdrivende eller som frilans lønnstaker (arbeidsgiveravgift og skatt trekkes fra honoraret av oppdragsgiver).

Ta gjerne kontakt med kontaktpersonen for DKS i området du ønsker å vise ditt arbeid dersom du har spørsmål. Du kan søke i hele landet og søknadsfristen er 01. oktober. http://www.denkulturelleskolesekken.no/soknadsfrister

Jobb i kunstfeltet:

Det finnes noen stillingsannonser liggende ute, men for å ha større sjans for å få en slik jobb, er det lurt å skaffe deg oversikt over mulighetene: ta direkte kontakt med steder du har lyst til å jobbe, og spør venner og bekjente om de vet om noen ledige jobber eller har tips til steder du kan søke.

  • Aspirantordningen

https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/aspirantordninga er i regi av Kulturrådet, og for nylig utdannede kunstnere og kulturarbeider med minoritetsbakgrunn som bor i Norge. Gjennom denne får du et års erfaring fra en kunst- eller kulturinstitusjon. Ordningen søkes av en kunst- eller kulturinstitusjon. Du får full lønn for å jobbe ett år og skal i løpet av dette året få opplæring til å jobbe i en institusjon. Du kan lese mer om ordningen og tidligere tildelinger for å finne ut om dette er noe for deg. Ta kontakt med institusjonene som du kunne tenkt deg å jobbe for og spør om de kunne tenkt seg å søke ordningen sammen med deg. Om du blir tildelt denne ordningen er det en unik mulighet til å få jobberfaring.

  • Kunstnerassistenordningen

https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/kunstnerassistent skal gi kunstnere i etableringsfasen anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i en 50% stilling i ett år. Assistenten vil samtidig kunne opprettholde egen kunstnerisk praksis og motta andre typer tilskudd. Om du finner en kunstner du kunne tenke deg å være assistent for og søke assistentordningen, kan du kontakte kunstneren direkte.

  • Kunstmuseum, galleri, kunstinstitusjoner:

Det er mange kunstinstitusjoner i Norge, spredt over hele landet. Det kan være lurt å sjekke ut hvilke jobbmuligheter de har der du bor: Hvilke gallerier, museer, kunstsentre, institusjoner som finnes i området og hvilke typer jobber du kan søke på (typiske jobber er omvisning, gallerivakt, administrasjon, montering, kurator, ledelse). Det kan være lurt å ta med cv til det aktuelle stedet og spørre om de har ledige stillinger/jobbmuligheter. Kanskje det kan du få jobb som helgevakt, noe som senere kan gi deg fast stilling på museumet.

  • Kulturkontor/kulturetat i kommunen:

Det finnes en del stillinger på kulturkontorene og hos kulturetaten. Du kan ta kontakt med ditt lokale kulturkontor eller kulturetaten i kommunen for å høre om jobbmuligheter. Kommunene har også en oversikt over ledige stillinger på sine hjemmesider, så det kan være lurt å følge med på denne.

  • Undervisning:

Det finnes ulike jobber på kunsthøyskolene, kunstskolene, videregående skole og grunnskolen. Noen ganger er det ledige stillinger, enten fast jobb eller vikariat.

Mange begynner med å ta vikartimer på en skole, eller tilbyr kurs og workshops. Dette kan føre til at du får en utvidet stilling etterhvert. Det kan være greit å ta kontakt med aktuelle skoler, vise til din cv og det du kan tilby av undervisning. De fleste kommuner har kulturskoler der det kan være mulig å få en undervisningsjobb. Kontakt din lokale kulturskole og spør.

Jobb utenfor kunstfeltet:

En del kunstnere foretrekker å ha en jobb utenfor kunstfeltet, av ulike grunner. Tenk på hvilken kompetanse og arbeidserfaring du har og hva du tror du kan tilby. Spør gjerne venner og bekjente om råd.

  • Finn:

Både Finn https://www.finn.no/job/, Jobb Norge https://www.jobbnorge.no/search og NAV https://tjenester.nav.no/stillinger/ har oversikt over mange og ulike ledige jobber. Du kan søke etter sted, type jobb, og heltid, deltid, fast eller vikariat.

Vikartimer gir deg fleksibilitet, og noen ganger kan det å ta et vikariat gi deg muligheten til å få mer jobb – og fast jobb – senere. I Norge finnes det ulike vikarbyråer du kan kontakte, som Manpower https://www.manpower.no og Adecco https://www.adecco.no. Disse setter deg i kontakt med arbeidsgivere, om du registrerer deg hos byrået.

Grunnskolene har ofte behov for lærervikarer, lærerassistenter, eller vikarer i Skolefritidsordningen (SFO). Se utlysninger via din kommunes hjemmeside eller ta kontakt skolen direkte.

  • Helsevesenet:

Det er ofte behov for assistenter på omsorgs- og helseinstitusjoner, som sykehjem, omsorgsboliger og barnevernsinstitusjoner. Her kan du få jobb som for eksempel ringevikar eller helgevakt, eller du kan få en deltidsstilling på institusjonen.

Det er også etterspørsel etter personlige assistenter og støttekontakter innenfor dette feltet. Ta kontakt med din kommune, eller sjekk kommunens nettsider for hvilke institusjoner som finnes og hvilke stillinger som er ledige.

  • Restauranter og kafeer:

Å jobbe i restaurant eller på en kafé kan gi fleksibilitet i antall arbeidstimer og arbeidstidspunkt. Det kan også fungere som et midlertidig arbeidssted, mens du leter etter andre jobber og muligheter.

  • Vinmonopolet

https://www.vinmonopolet.no Dette er en statlig bedrift, noe som sikrer god lønn, pensjonsordning og ivaretatte rettigheter.

Jobber:

Som ansatt har du noen minimumsrettigheter. Når du blir anstatt, sørg for at arbeidsvilkårene og lønnen er ok. Hvis du er organisert i en fagforening, kan du sende dem kontrakten og spørre om den ser grei ut. Du kan ikke ta dine rettigheter for gitt, så sørg for at du vet hva dine rettigheter er.

Hvis du er arbeidsledig og har behov for arbeidsledighetstrygd, må du registrere deg som arbeidssøker hos NAV. NAV kan også hjelpe deg med å finne en jobb, og de tilbyr også ulike kurs. Ta en titt på https://www.nav.no/Forsiden eller besøk ditt lokale NAV-kontor.

Andre nyttige lenker:

Noen kjedelige, men nødvendige ting å tenke på

Som selvstendig næringsdrivende er du selv ansvarlig for din økonomiske sikkerhet. Det er viktig å planlegge og å ta grep som kan hindre at du havner i en svært vanskelig økonomisk situasjon, hvis du for eksempel blir syk, eller når du blir eldre. Under følger noen tips til hvordan du kan sikre deg best mulig økonomisk.

  • Pensjon:

Som selvstendig næringsdrivende har du nå to alternative muligheter til frivillig pensjonssparing. Begge gir skattefradrag:

Denne, frivillig pensjonssparing, er basert på innskuddspensjonsloven, hvor du gjennom avtale med forsikringsselskap/bank har fradragsrett for inntil 7% av personinntekt mellom 1 og 12 G. 1 G er i dag på 111 477 NOK.

Den andre er en IPS-ordning, der du kan spare inntil 15 000 NOK per år. Ordningen er hjemlet i forskrift til skatteloven.

Kontakt bank/forsikringsrådgiver for å finne ut hvilken ordning du vil være best tjent med.

Fiken har laget en oversikt som kan være nyttig å ta en titt på: https://blogg.fiken.no/pensjon-for-selvstendig-naeringsdrivende/

  • Trygdeytelser:

Selvstendig næringsdrivende har ikke samme rettigheter fra NAV som lønnsmottakere som er ansatt og har en arbeidsgiver. Kanskje er du både ansatt, oppdragstaker og næringsdrivende; i så fall må du sette deg inn i hvilke konsekvenser de ulike relasjonene til arbeidsgivere/oppdragsgivere har, og hvilke konsekvenser dette får for ditt sikkerhetsnett ved eksempelvis sykdom og alderdom.

  • Sykdom:

Mens en arbeidstaker får 100% lønn fra første sykedag, får ikke den næringsdrivende sykepenger før dag 17 – og da kun 75% av den antatt årlige (person)inntekten. Den ansatte får sykepengene fra arbeidsgiver de første 16 dagene før NAV tar over fra dag 17, mens den næringsdrivende jo ikke har noen arbeidsgiver som betaler før NAV tar over.

NAV tilbyr en tilleggsforsikring som alle som driver kunstnerisk næringsvirksomhet bør vurdere: https://www.nav.no/forsikring-selvstendig-naringsdrivende Det er 3 ulike alternativ 100 % dekning fra dag 17, 75 % dekning fra dag 17 eller 100 % dekning fra dag 1.

Regler for beregning av sykepenger finnes i folketrygdlovens bestemmelser.

  • Forsikring:

Kunstnerforsikringen er en egen forsikringsordning for medlemmer av en rekke kunstnerorganisasjoner. Som medlem av NBK og andre kunstnerorganisasjoner har du mulighet til å benytte deg av forsikringsordningen.